Vårt Indre Barn

Introduksjon

Hva er egentlig et indre barn? Noen tenker kanskje på vår mentale tilstanden som barn, hvor vi var lidenskapelig engasjert i livet, uskyldige og på mange områder også fryktløse. Dette er ikke vårt indre barn, men vårt ‘sanne jeg’. Det er ikke den typen indre barn jeg skal skrive om nå. Jeg skal skrive om barnet i oss som ikke fikk utvikle seg videre. Det barne som en dag møtte på en vanskelig situasjon som det ikke var i stand til å håndtere. I stede ble det skapt frykter som hindret barnet i å møte samme utfordring igjen. Du kjenner det kanskje igjen i deg selv, eller i andre? Voksne mennesker som i visse situasjoner oppfører seg som barn.

    

Når vi som barn møter på en utfordrende situasjon hvor vi opplever en smerte som vi ikke er i stand til å håndtere, forblir vårt emosjonelle sår åpent. Vi vet alle hvor sensitive  åpne sår er. Sterke mekanismer trår til for å beskytte såret. På samme måte som fysiske sår, har emosjonelle sår også forsvarsmekanismer. Et fysisk sår vil ha forsvarsmekanismer som hindrer mer påkjenning hvor såret er fysisk plassert. Forstuer du ankelen blir den øm, slik at vi gjør alt vi kan for å la vær å påføre den påkjenning. Et emosjonelt sår vil ha mekanismer som hindrer mer påkjenning i de samme følelsene. Et barn som har opplevd at han/hun ikke har vært god nok utvikler i mange tilfeller en stolthet. En stolthet hindrer personen i erkjenne sine mangler, nettopp fordi det er et åpent sår. Stoltheten fungerer som en krykke til den forstuede ankelen.

Gjennom oppveksten opplever vi alle å bli såret uten å være i stand til å håndtere følelsene. Noen får store traumer, mens andre små, noen mange og noen få. Å bli såret er en helt naturlig del av livet og er helt uungåelig. Vår evne til å håndtere å helbrede våre sår er individuelt. Dessverre lærer vi fint lite om vårt indre univers i vår oppvekst. Mesteparten av læringen handler om det som skjer utenfor oss selv. Vi vokser opp fult av åpne sår, og de fleste er det helt ubevisst. All form for angst, bekymringer, skam, stress, skyldfølelse, sinne, depresjon osv. er symptomer på åpne sår. Hver gang man kjenner på disse følelsene, så er det fordi vi beskytter oss selv fra å føre mer påkjenning på et åpent sår fra vår fortid. Vårt indre barn har ikke fått utvikle seg på dette området, fordi vi har skjermet det.

Etter hvert som vi blir eldre kan disse sårene bli mer og mer fremtredende om vi ikke behandler dem. Fordi vi aldri lærer hvordan, er det sjeldent at folk tar tak i det med mindre det blir veldig fremtredende. Symptomene er mange, men om vi ikke lærer å lytte og tolke dem blir det vanskelig. Dersom du lærer å lytte til deg selv når du hvisker, slipper du å høre deg selv skrike. Dessverre er det i dag veldig lett å distrahere seg selv. Vi har underholdning tilgjengelig hele tiden. Vi kan også distrahere oss selv ved å spise, røyke, ha sex, drikke, sport, trening osv. Vi jakter hele tiden etter de små og kortvarige lykkefølelsene fordi å bare være alene med seg selv uten å gjøre noe har blitt smertefullt.

All vår lidelse er et resultat av traumer. Alle våre symptomer er våre egne forsvarsmekanismer som hindrer oss selv fra å se på våre sår. Ved å kvitte seg med distraksjoner og lytte til deg selv kan du kjenne på hvordan du egentlig har det. Noen vil kanskje bli rastløse og kjede seg, andre vil plutselig bli sultne eller få lyst på en røyk. Alle disse impulsene vi får for å avbryte vår stillhet er bare vårt ego som prøver å beskytte seg selv fra å føle. Et godt tips er å ankre seg med pusten. Hold fokus på pusten, så du ikke blir tatt av impulsene.

Man trenger ikke nødvendigvis å gå tilbake i traumene våre for å helbrede våre sår. Hvis vi ser på han som bærer på en stor stolthet fordi han som barn ikke fikk bekreftelsene han trengte av sine foreldre. Han føler seg ikke god nok, og kompenserer med stoltheten. Han fremtrer som veldig selvsikker, men det er bare en fasade som beskytter han for å se sine svake sider. Det er ikke nødvendig å gå tilbake i traume for å gi slipp på stoltheten. En annen måte kan være å bli bevisst over stoltheten og å ta bevisste valg for å bli mer ydmyk og våge å føle seg sårbar – en form for eksponeringsterapi.

Første skritt til helbreding er bevisstgjøring. Deretter er det flere metoder for hvordan du ønsker å helbrede. Desto mindre sår du har, desto mer ‘levende’ blir du. Forsvarsmekanismer føles aldri bra, så når du kvitter deg med dem skaper du rom for mer lykke og livsgnist.

 


Ønsker du personlig hjelp til å jobbe med traumer? I april tilbyr jeg donasjonsbaserte coachingtimer. Det vil si at du som klient bestemmer hva timen var verdt. Ingen forpliktelser.bookknapp


Legg igjen en kommentar