Da jeg våget å være sårbar

– Hvordan jeg åpnet for et lidenskapelig liv

Introduksjon

Livet mitt var en gang ganske grått og monotont. Sett bort fra studier og jobb, handlet livet mitt i stor grad om tidsfordriv. Når jeg ser tilbake så brukte jeg ufattelig mye tid på filmer, serier, sosiale medier, spill osv.. Jeg følte ingen form for lidenskap. Det var få ting jeg virkelig gledet meg til å gjøre. I denne tilværelsen var det også veldig vanskelig å se for seg hvordan jeg ønsket fremtiden min skulle bli. Da jeg prøvde å se for meg hva jeg ønsket å jobbe med, så jeg fra et veldig praktisk og logisk perspektiv. Noe som gav en OK lønn, var stabilt, trygt og som jeg kunne trives med. Jeg så på hva alle andre gjorde, for inspirasjon. Jeg prøvde å finne min vei i livet med å se på andres veier. Heldigvis våknet jeg opp og fant en bedre måte å finne svar på.

Hvordan jeg kom i kontakt med mine lidenskaper
Da jeg var 23 år og straks ferdig med idrett studie på universitetet hadde jeg bestemt meg for å starte naprapatstudie i Stockholm. Både studie og jobben virket interessant og praktisk. Jeg var på dette tidspunktet svært lei av å ‘lete etter min vei’ og orket ikke å stille så mange kritiske spørsmål til om det var dette jeg virkelig ønsket. Jeg likte å ha en plan klar og en retning å gå. Jeg hadde sjekket at karakterene mine var gode nok for å komme inn og hadde derfor ingen plan B. Heldigvis(!) hadde skolen fått en nordmannskvote det året som gjorde at jeg ikke kom inn allikevel. Foruten en plan igjen. Jeg var så lei av å ‘stå stille’ i livet at motivasjonen for å gjøre noe annet var stor. Samme hva! Jeg bestemte meg øyeblikkelig for at neste sommer skulle jeg være takknemlig for at jeg ikke hadde kommet inn.

Vendepunktet
Denne hendelsen ble som et vendepunkt for meg. Den gav meg motivasjonen jeg trengte for å ta et skritt ut av komfortsonen og inn i sårbarheten. Å leve på en av de tryggeste plassene på denne kloden med et gigantisk sikkerhetsnett kommer med en pris. Komfortsonen er nærmest alltid et alternativ, og det er svært lett å bli ‘fanget’ i den. Jeg var nå lei av det monotone livet og hadde motivasjonen som trengtes for å gjøre meg sårbar å kjenne på hva mer livet hadde å tilby.

Norge på LangsUt av komfortsonen
Midtvinters, litt over seks måneder senere stod jeg på Nordkapp med en kompis. Med ski på bena og sekk på ryggen satt vi kursen sørover mot Lindesnes. Ca 3000 km vekke. Ingen av oss hadde noe særlig erfaring og visste på ingen måte hva vi bega oss ut på. Det er utvilsomt det mest betydningsfulle jeg noen gang har gjort, og det ble en fundamental opplevelse for min videre utvikling. Etter 6 måneder på tur med alt vi trengte for å overleve i sekken var jeg hjemme igjen. Min eksistens hadde vært truet opptil flere ganger og utfordringene hadde vært mange. Livet hadde virkelig vist meg at det hadde mer å by på, og jeg elsket det. Eventyret hadde gitt meg en dypere forståelse av både meg selv og livet jeg levde. Det hadde vekket en indre flamme og en indre kraft. Etter å ha trosset mine komfortsoner hadde jeg funnet en større trygghet i meg selv.

Indre trygghet
Med denne tryggheten i ryggen våget jeg å gjøre ting som jeg likte å gjøre som barn, men som jeg av forskjellige årsaker sluttet med. Årsaker som; det var ikke populært å drive med, det var ansett som ‘jenteaktiviteter’, jeg ble latterliggjort en gang jeg gjorde det osv. Fordi jeg ikke hadde denne tryggheten i meg selv som barn, turte jeg ikke å stå på mitt og drive med mine lidenskaper. Jeg beskyttet meg selv med å undertrykke mine lidenskaper og menge meg med de andre. Dette er klassiske eksempler på hvordan vi undertrykker våre lidenskaper i tidlig alder, og med tiden glemmer vi helt av hva de er. Jeg hadde heldigvis funnet tryggheten i meg selv og da impulsene dukket opp turte jeg å gå for det. I løpet av noen år hadde jeg plutselig kommet i kontakt igjen med mange av mine lidenskaper. Jeg begynte blant annet å tegne, sy klær, spille gitar, male, snekre, skrive og kanskje viktigst av alt, utforske mitt sinn, mine følelser og livet rundt meg. Gjennom alle disse prosessene og flere år med dypdykk i meg selv- og livet hadde jeg opparbeidet meg svært verdifulle forståelser over hva som skal til for å leve et lykkelig og fullkomment liv. Jeg erkjente at mine forståelser var også av stor verdi for andre. Min prisbelønte blogg ble raskt en suksess og tilbakemeldingene var overveldede. Med tiden har det bare fortsatt å utvikle seg. Desto mer jeg følger hjertet og mine lidenskaper, desto bedre blir livet.

Da jeg var 23 år så jeg på alle andres vei i livet, for å finne min vei. Med tiden har jeg forstått at det handler ikke om å ‘finne’ sin vei i livet. Det handler om å skape den!

Første steg er å finne tryggheten i seg selv. Slik jeg ser det finnes det i hovedsak to måter å gjøre dette på. Den ene metoden er kjent innenfor vestlig psykologi og heter eksponeringsterapi. Ved å trå ut av komfortsonen vår og våge å være sårbare vil vi erfare at vi takler det. Denne erfaringen vil skape en indre trygghet. Å gå Norge på langs var en form for eksponeringsterapi som satt i gang mine prosesser. Etter mine dypdykk ser jeg at det finnes en annen måte å finne indre trygghet på også. Jeg kaller denne metoden for identitetsfrigjørelse. Eksponeringsterapi handler om å møte sine frykter, mens identitetsfrigjørelse handler om å gi slipp på sine frykter. Våre frykter er et resultat av trossystemer vi har om oss selv. I mitt tilfelle var jeg blind for mine lidenskaper fordi jeg underbevisst bar på trossystemer fra barndommen som fortalte meg selv at “Kule gutter tegner ikke”, “å sy er for jenter”, “skrive er for nerder”, “jeg klarer ikke å spille gitar” og så videre. Disse trossystemene forteller noe om hvordan jeg identifiserte meg selv. Underbevisste ideer og tanker jeg hadde om hvem og hva jeg var. Jeg hadde en ide om at jeg var kul, jeg var en gutt, jeg var ikke en nerd og jeg var ikke god nok til å spille gitar. I buddhismen kaller vi disse tankene for ‘attachments’ og man bærer dem blant annet for å rettferdiggjøre for oss selv å ikke trå inn i situasjoner hvor vi vil føle oss sårbare. For eksempel: Jeg tenkte at jeg var kul, derfor tegnet jeg ikke. På denne måten beskyttet jeg meg selv fra å bli utstøtt fra vennene mine som ikke syntes det var kult å tegne. Identitetsfrgjørelse handler om å gi slipp på våre ‘attachments’. Å være trygg i seg selv handler essensielt om å tørre å bare være, uten å definere hva og hvem vi er. Buddha sa en gang “Attachment is the root of all suffering”. Nettopp fordi en hver ‘attachment’ man har er et resultat av en frykt og hindrer oss i å leve fra hjertet og gjør oss blind for sannheten.

IMG_3866Andre steg er å lytte til intuisjonen din og omfavne og gro hva enn som begynner å spire. Desto mer energi man putter i det, desto større vil det vokse. Store endringer vil skjer, og med tiden vil din normale hverdag ha forandret seg helt. Du bruker nå tiden din på noe som gir deg energi. Det er gøy og gir mening. Du vil kjenne en livsgnist og ekstase i livet som du mest sannsynlig ikke har kjent på siden du var barn. Før du vet ordet av det tjener du gode penger på å gjøre noe du elsker. Du har ikke lenger en jobb, men en livsstil som forsørger deg med alt du måtte trenge.

Når man gir slipp på denne motstanden for å utfolde vårt sanne jeg åpner vi opp for skikkelig magi. Den magien man kjente på som barn da vi lekte. Hvor tid ikke lenger eksisterer og hvor vi er så inspirerte at vi improviserer alt vi gjør. Foruten vår indre motstand er vi i perfekt harmoni med universet hvor vår eksistens flyter avgårde i kjærlighetens klang.

IMG_0120

Det er nå 5 år siden jeg var 23 år og smålig desperat lette etter min vei. Jeg eide ikke ambisjoner, jeg ville bare ‘klare meg’ i samfunnet. Så lenge jeg klarte å finne meg en ok jobb som betalte greit, få meg plass å bo, kone- og barn, bil- og hytte. Da ville jeg bli kvitt dette presset jeg følte fra alle kanter. I dag er situasjonen ganske annerledes. Jeg får nå betalt for å gjøre det jeg brenner for. Å hjelpe individer med å finne tilbake til seg selv og gi slipp på lidelse. Ikke nok med det, men jeg får også reist til rundt i verden og gjøre yoga, meditasjon, oppleve spektakulær natur, komme i kontakt med fantastiske mennesker, ha foredrag- og workshops og spise sunn og god mat! Det minner mer om en godt betalt ferie enn en jobb spør du meg! For fem år siden ville jeg ikke trodd det var mulig, men det er det altså!


Bildene under er av ting jeg har skapt etter at jeg begynte å komme i kontakt med mine lidenskaper.

 


Ønsker du personlig hjelp til å finne/dyrke lidenskapen din? Nøl ikke. Book en gratis og uforpliktende samtale med meg for å se hvordan jeg kan hjelpe deg, og for å se om vi jobber bra sammen.bookknapp


Last ned PDF av innlegget,
så du har det tilgjengelig
når du trenger det.

LastnedPDFbutton

Legg igjen en kommentar